GBASON TOWN I VÅRE HJERTER

Krigens satte hele landet tilbake. Den raste i 14 år med en pause i midten og ødeleggelsene var enorme. 250 000 mennesker døde og landets økonomi ble radbrekket. Også Sinoe county og Gbason Town fikk merke krigens forbannelse. Misjonen med sin gode infrastruktur med ordentlige hus, fungerende vannforsyning og strøm ble raskt omgjort til et regionalt hovedkvarter for opprørerne. Det ble gjort avtaler med Station Chairman Chris Jallah om at militsen skulle respektere misjonens eiendom, biler og utstyr. Kommandanten var visstnok innstilt på å holde denne avtalen. Men nå var det andre tider. Lovløshet, skyting og drap av folk i Gbason Town endte opp med at Chris og familien måtte flykte i nattens mulm og mørke. Krigen viser ingen nåde, det er mørket som rår og misjonen måtte overlates i overgripernes hender. Misjonen blir plyndret, takplater, metall og alt utstyr blir fjernet, gjestehuset brent og 18 års oppbygging ligger i ruiner. Nede i Gbason Town blir Metodistkirken, bygget av betong, revet ned og destruert. Hvorfor??

Ruinene av den gamle kirken er snart slukt av bushen

I pausen midt i krigen blir det bevilget penger fra USA til nye tak på bygningene. Det blir også bevilget penger til å bygge en ny skole på misjonen.

Rart å være tilbake!

I mai 2022 vender Randi og Roar tilbake for en stakket stund, for å se igjen huset og stedet der de bodde i 2 år. Øyvind er også med, han bodde i her fra 1981 til 1984 og har vært tilbake to ganger tidligere, siste gang i 2016. Tre Metodistmenigheter har gått sammen om å bygge opp igjen kirken i Gbason Town. Penger er samlet inn, det begynte med inntektene fra Sommerfesten 2021 og følges nå opp av Haugesund, Tistedal og Kragerø, som har kirkebygget som sine misjonsprosjekter. Nå vil vi med egne øyne se hvor langt byggingen av den nye kirken har kommet.

Gbason Town i våre hjerter er ikke lenger Gbason Town anno 2022. Landsbyen er godt og vel halvert. Det er tydelig at misjonen ikke lenger representerer muligheter for arbeid og inntekter slik det jo var tidligere. Mange har nok flyttet.  Bushen har slukt ruinene etter den gamle kirken fullstendig, elva er ikke lenger synlig fra veien og noen få fattigslige hus er tilbake i strøket rundt pinsekirken, som forresten er godt vedlikeholdt. Mot krysset opp til misjonen er det bygget noen flere hus. Det er også i dette krysset, vis-a-vis veien mot Swen Town, at den nye kirken bygges. Veggene er nettopp ferdigbygd av betongblokker og de første trebjelkene som skal bære taket er lagt fram. Det er kirkerom, to kontorer og to toaletter.

Tilsynsprest Snoh Myers som bor i Greenville har ledet byggingen av den nye kirken. ledet byggearbeidet

Arbeidet går etter planen, ledet av tilsynsmann Myers og en kontraktør fra Greenville. Seinere får vi høre at innvielsen skal være 15. juni. Da er bygget under tak, med dører og vinduer.

Inngangspartiet til den nye kirken i Gbason Town

Her bygges den nye kirken i Gbason Town

Bilde innenfra. Murene er ferdige, taksperrene skal nå på plass. Det blir en romslig kirke til den vesle menigheten.

Folk er opprømt over den nye kirken og håper nok også at de norske ansiktene skal bety økt engasjement for den gamle misjonsstasjonen. Vi kjører opp til misjonen der UMU (United Methodist University) har sitt jordbruksfakultet.

Det er nå jordbruksuniversitet på Gbason Town Mission

Denne beslutningen foretok Årskonferansen i Liberia for noen år siden. Årsakene til dette var flere. Kirken eier 2000 mål med land og bygninger nettopp her. Universitetet trengte et sted for å utdanne ungdom i jordbruk. Kirken ønsket å satse på det som var bygd opp og være en ressurs i denne fattige delen av Liberia.

Huset der familien Fotland bodde, her har også Krogedal, Rønningen og Bjelland bodd.

Huset der Øyvind Aske bodde for 40 år siden. Her har også Kjell Arne Hansen, Kristian Malde o.g Hans Jørgen Fuglevik bodd

Gbason Town Mission med alle hus inntakt. Gjestehuset har bare en etasje etter brannen.

Vi går rundt på misjonen og ser på alle husene og spesielt der vi selv bodde. Det er sterkt følelsesmessig og mange minner kommer tilbake. Her har vi feiret både julaften, bursdager og 17. mai! Husene er i dårlig stand, uten strøm og vann, de er bebodd av studenter og ansatte ved fakultetet. Takene har begynt å lekke igjen, det er masse behov for vedlikehold men ingen penger.

Rektor ved jordbruksskolen heter Moses M. Yama. Jeg har møtt ham før. Han har en uriaspost i kirken; han er ansvarlig for å drifte «Faculty of Agriculture and Forestry» i Gbason Town. Fakultetet er mye overlatt til selv, vi kan for eksempel ikke se at de har bil. Det er ikke mulig å bruke mobiltelefon herfra. Jeg tenker i mitt stille sinn: Får de ansatte lønn i det hele tatt? Og hva med studentene? I administrasjonen er det 20 personer, da er vaktmennene inkludert. Studentene leser i 2 år og får et diplom som de kan bygge videre på for å få en Bachelorgrad. Dette året uteksamineres det 38 studenter. Yama forteller stolt at i årenes løp er det 500 studenter som opp til nå har blitt uteksaminert her nede.

Pastor Hillary Jerbo er nytilsatt pastor i Gbason Town. Her sammen med kone og 4 barn i deres hus på mission.

Biskop Quire har utnevnt Hillary Jerbo som menighetens pastor. Han er en energisk og vennlig ung mann med kone og 4 barn. Han er nyutdannet fra GST (Gbarnga School of Theology) og er nå altså i ferd med å få distriktets mest moderne kirkebygg å jobbe ut fra. Tistedal sendte med 100 dollar fra barneklubben til barnearbeid i Gbason Town. Det ble overrakt og ble til glede.

Pastor Jerbo fikk det gamle nattverdssettet til Hamar til bruk i den nye kirken.

Vi hadde også med et fullt nattverdsett fra kirken i Hamar med særkalker, ekstra kalker, 2 skåler, alterduk og kluter. Dette ble likeledes tatt imot med stor glede og takknemlighet. Måtte det bare komme til nytte og bli brukt!

Etter 5 intense timer i Gbason Town er besøket over. Mye glede, litt sorg og veldig rart.

Fra 80-tallet traff vi ikke mange igjen. Duncan og William Swen bor fremdeles i området.

Vi møtte igjen en liten håndfull personer fra 80-tallet og noen av barna deres. De fleste fra den tiden er døde eller har flyttet. Moses Norman som var lokalpastor i kirken er syk og er til behandling i Monrovia. Vi møtte kona hans og flere fra familien. Så kjører vi nedover veien fra misjonen, passerer klinikken som fremdeles er åpen, gjennom oljepalmeplantasjen og svinger til venstre nede ved hovedveien mot Greenville. Dette er kanskje siste gangen vi ser Gbason Town forsvinne i bakspeilet.

Avskjedsbilde etter møtet på skolen. Så er det farvel til Gbason Town for denne gangen!