MURURABUNGU

Spesialoppdraget vårt denne gangen var å foreta en såkalt Partner Assessment. Det er en vurdering som Digni i år har bedt alle sine medlemmer om å foreta av sine partnere. Vi kom vel i mål med den delen som måtte gjøres sammen med kirken; Chabadza teamet, Chabadzastyret og folk fra administrasjonen i kirken.

Anne og Øyvind sammen med Chabadza staben

Som alltid er det feltbesøket ut til prosjektene som er mest spennende. Vi kan alle navnene fra før, fordi vi får jevne oppdateringer, men de fysiske bygningene og menneskene av kjøtt og blod er langt å foretrekke framfor tørre skrivebords beskrivelser. Denne gangen besøkte vi Mutsvangwa - der er det lærerboliger, Ndieme – der er det barneskole. Vi besøkte prosjektet med bygging av klinikk og sykepleierboliger i Chiondamudzi og prosjektet med vann og solcellepaneler i Bere.

Her er det nye prosjektet i Mutsvangwa

Dette ble en 2 dagers tur med masse kjøring inkludert overnatting nær en safaripark. Vi var veldig spente på de 2 første prosjektene. Disse ble igangsatt som såkalte «syklonprosjekter» etter syklonen Idai 14-15 mars 2019 som berørte 270 000 mennesker, hvor 341 mistet livet og der mange flere er savnet. Vi reiste gjennom et distrikt med bare nye broer og en mange mil lang vei som var asfaltert for første gang. Naturkreftene hadde skylt bort og ødelagt veisystemet fullstendig. Lokalsamfunnet i Kopa var blant de hardest rammede. Et tidligere boligområde i dette lokalsamfunnet var forvandlet til et rullesteinsområde og all spurte seg: hvor kommer alle disse rullesteinene fra? I dette tettstedet er 500 mennesker fortsatt savnet. En lærer vi møtte hadde 15 tomme pulter på sin skole.

Nedover her kom den flere meter høye flommen som sopte med seg både bro, hus og mennesker

Chabadzas første syklonprosjekt var altså en vertikal delt lærerbolig med plass til 4 lærere og deres familier. Da Chipondamudzi ble tilbudt hjelp etter syklonen grep de begjærlig sjansen. De 2 gamle boligene er blitt farlige å bo i etter at stormen raste i flere dager, og er kondemnable. De nye er funksjonelle, solide, nydelig nymalte og delikate på alle måter. Alle med stue, gang, 2 soverom, kjøkken, bad, innertak og fliser på alle gulv. Vi har begynt å snakke om «hardware» som er bygninger i motsetning til «software» som er myndiggjøring, i prosjekt arbeidet vårt. Eksempler på myndiggjøring er opptrening i temaer som anti-korrupsjon, kvinne-mann temaer, miljø, helse, demokrati, prosjektadministrasjon osv.  Chabadza får godord og stor anerkjennelse fra alle i Chipondamudzi. Det er høy kvalitet både på infrastrukturen og på opplæringen.

Bilde fra Kopa. Området til venstre hadde samme høyde som der husene ligger. Tilbake er bare grus og rullesteiner

De setter også pris på at gjennomføringstempoet, alle materialer blir levert i rett tid og tidsplanen har blitt holdt fra Chabadzas side. Chipondamudzi søkte om hjelp både fra regjeringer og NGOer (Non-Government-Organizations), men det var Metodistkirken som kom. Dette utløste et løfte fra landsby chiefen: den første kirken som kom for å hjelpe til med gjenoppbyggingen skulle få en tomt for å bygge en kirke. Høvdingen sa: "They do what they preach". Dette er et godt eksempel på hvordan nødhjelp og hjelp til bistand går hånd i hånd med evangelisering og kirkevekst. Som det står skrevet bak på Chabadza skjortene: «Evangelizing through development».

Councillor Joel Dhumakwezu som har ledet arbeidet sammen med byggekomiteen og Chabadza

Dette er ett eksempel fra et prosjektbesøk i et lokalsamfunn. Når vi kommer slik på besøk blir det sammenkalt til et møte med landsbyens eldste, den lokale byggekomiteen, kvinner og menn fra landsbyen og ofte representanter fra politiske myndigheter i distriktet. Så er det tid for grundig presentasjon av de tilstedeværende og ikke minst hilsener. Det er alltid to elementer i disse hilsenene: Først er det en hjertelig takknemlighet for at nettopp deres lokalsamfunn har mottatt hjelpen fra Norge. Deretter kommer det en liste over flere ting som landsbyen mangler. Til slutt er det vi fra Norge som får ordet. Vi bringer hilsener fra vår biskop, misjonsråd og hovedkontor, deretter minner vi dem på at det er ikke vi som har bygget lærerboligen, skolen, brønnen, klinikken osv, men dem selv. Når de står sammen vil de oppdage sine ressurser og talenter, de vil klare å samarbeide med lokale myndigheter og kreve sine rettigheter som landsby. Sammen er de sterke og de vil klare å planlegge hvordan de kan ta hånd om sin egen utvikling.

Webster og Anne foran det nye bygget, Rose til venstre

I min hilsen i Bere brukte jeg et kjent bilde. Vårt samarbeid er som en regnbue, det går fra et lokalsamfunn i Norge der vanlige nordmenn i den lokale Metodistkirken samler inn penger til «sitt» prosjekt. Pengene havner i et lokalsamfunn i Zimbabwe. Det blir som en lang kjede eller som en regnbue - Mururabungu – som det heter på shona. Det ble mye latter da dette ordet kom opp, enda mer latter da jeg prøvde å si ordet. Men bildet ble forstått! Så er det opp til landsbyene å forvalte sin del og vårt ansvar å forvalte vår del. Det kommer noe godt fra Norge, men det kommer også noe godt fra Zimbabwe. Vårt engasjement for misjon vil aldri vende tomt tilbake.

Edith, en av lærerne som har flyttet inn i lærerboligen

En av de gamle lærerboligene er blitt ubeboelig etter syklonen